Helse­personell og utviklings­hemmede:

Smart mat – folkehelse for alle

Mangelen på kunnskap, rutiner og verktøy i tilrettelagte boliger ble synlig i et landsomfattende tilsyn fra Helsetilsynet i 2016 av de kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning. Helsetilsynet avdekket svikt i tjenesteytingen som hadde potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. 

Blant hovedfunnene var at tjenestene som inngikk i personlig assistanse var «utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset», at tjenesteyterne hadde svak kompetanse, også om den enkeltes brukers diagnose og andre helseforhold, og at det manglet planmessig opplæring av ansatte. De fant også at tjenesteytingen ofte var «lite systematisk», at mange ansatte var «dårlig informert og oppdaterte om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres». I tillegg så var det stor mangel på brukermedvirkning, og pårørende og verger var heller ikke godt nok informert for å ivareta brukernes interesser» (Helsetilsynet 2017). 

Disse vurderingene fra Helsetilsynet gjaldt også for området kosthold.

Det er en stor utfordring at man mangler oppdatert kunnskap, gode rutiner og verktøy for å kunne sikre et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemning.  Man vet også at mange opplever rask vektøkning når de flytter i egen bolig, fordi de selv får ansvar for å handle og tilberede egen mat. Uheldige matvaner begrunnes ofte med at brukerne har selvbestemmelse når det gjelder eget kosthold. Økt kunnskap til både personer med utviklingshemming, og ansatte i tjenesten kan bidra til økt forståelse for et godt og variert kosthold.

Unge kokkers erfaringer gjennom arbeid med personer med utviklingshemming og ernæring, er at boligene er ulikt organisert mhp kosthold. 

Det er begrenset med ernæringskunnskap hos de ansatte som yter tjenesten til denne målgruppen, og få eller ingen rutiner ift kosthold. Det er også lite eller ingen kartlegging og oppfølging av brukernes ernæringsstatus. Det at selvbestemmelse hva angår kosthold går foran et helsefremmende liv bidrar til en forsterkning av de utfordringene man kan se hos denne målgruppen. 

Erfaringer fra tidligere kurs for brukere og assistenter, er at ansatte ofte gir uttrykk for å være positivt overrasket over hvor mye brukerne egentlig kan bidra i praktisk matlaging. Dette gir oss klare indikasjoner på at økt ernæringskompetanse i boligene er verdifullt. 

Ved flere kurs fikk vi på forhånd tilbakemelding fra de ansatte om at enkelte brukere hadde begrenset kapasitet til praktisk matlaging eller at de ikke spiser visse typer mat, og at det var usikkert om opplæringen ville gi særlig effekt. Denne oppfatningen hos ansatte kan være en begrensende faktor som bidrar til at brukernes rett til å utvikle egne ferdigheter innenfor individets rammer reduseres. Gjennom våre kurs har vi erfart at brukerne motbeviser slike oppfatninger, med å vise både engasjement, delaktighet og at de spiser den maten som blir tilberedt. Brukerne etterspør matlaging i eget bofellesskap etterpå og de uttrykker ønske om å få delta på nye kurs. Dette er en klar indikator på at det er både behov og interesse blant brukerne for å tilegne seg mer kunnskap på området. 

Med bakgrunn i vår erfaring ser vi det også som nødvendig og hensiktsmessig og utvikle egne kurs for ansatte. Målsetningen er å bidra til jevn og økt kompetanse og gode implementeringsverktøy, hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Forskning viser en høyere forekomst av overvekt, fedme og diabetes hos personer med utviklingshemning som bor i egen bolig sammenlignet med befolkningen forøvrig. Denne overhyppigheten av overvekt og andre ernæringsrelaterte og metabolske sykdommer fører til redusert forventet levetid og unødige lidelser for en allerede sårbar gruppe. Når man også vet at personer med utviklingshemming ofte har underliggende helseproblemer som forverres ytterligere ved utvikling av fedme, er det svært viktig å jobbe aktivt for en mer helsefremmende livstil. 

Forebyggende tiltak som beskrevet kan derfor påvirke individets livskvalitet, helsetilstand, og bidra til reduserte økonomiske utgifter i helsetjenesten. 

I 2019 gjennomførte Unge kokker i samarbeid med Tjukkasgjengen og Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon HMN prosjektet “HEL-KOST Retten til et helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemning som bor i egen bolig”

Deltakerne i prosjektet fikk tilbud om kokkekurs og tilrettelagt fysisk aktivitetstilbud til brukere og ansatte. For å kartlegge utfordringsbildet når gjaldt muligheten for et helsefremmende kosthold ble det gjennomført dybdeintervju med ansatte og ledere i de aktuelle boligene. 

Resultatene fra HEL-KOST prosjektet er i samsvar med de utfordringene man erfarer i praksisfeltet. 

Forskningen viser at personer med utviklingshemming generelt har lite kunnskap om kosthold og ernæring. En hovedårsak er de kognitive utfordringene knyttet til deres diagnose, noe som kan skape utfordringer med å tilegne seg kunnskap, samt problemer med å overføre kunnskap til praksis. Resultatene viste også at ansatte i boliger har lite kunnskap om ernæring i forhold til brukernes situasjon. Kombinasjon av dette kan potensielt gi alvorlige konsekvenser for helsetilstand til en allerede sårbar gruppe.                                                                                                                                                 

Som et resultat av denne kartleggingen ønsker Unge kokker å gjennomføre en kurs og aktivitetsmodell for å øke kompetansen, samt gjennomføre en evaluering med brukere og ansatte. 

Dette skal gjennomføres i 7 pilotkommuner i Trøndelag med fortrinnsvis god geografisk spredning. Tiltakene vil være som følger: 

• Å utvikle kurs for ansatte som jobber med personer med utviklingshemming. 

• Utvikle kursmateriell.  

• Utvikling av 6-8 ukers meny (både generell og diagnosebasert menyer) og handlelister til bruk i bofellesskap

Hovedmål: 

• Økt kunnskap og rutiner, som fører til bedre tiltak innen kosthold og ernæring for ansatte som jobber i tjenesten for personer med utviklingshemming. 

Delmål: 

• Økt kompetanse om kosthold hos brukere og ansatte.

• Økt veiledningskompetanse for ansatte.

• Systematisk strategi-tenking og motivering for hvordan å involvere brukeren i eget kosthold.

• Kompetanse rundt planlegging av måltid og praktisk matkunnskap.

Disse effektene sett sammen vil bidra til høyere kvalitet i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming. 

Den gjensidige samhandlingen mellom prosjektet «Ernæring for sårbare grupper og prosjektet «Smart mat – folkehelse for alle « tror vi vil være særlig effektivt for implementering av gode varige metoder og verktøy, og økt kvalitet i tjenesten.  

I forbindelse med prosjektet samarbeider vi med:

Prosjektet støttes i sin helhet av Statsforvaltering i Trøndelag og Gjensidigestiftelsen.